-
1 habit
'hæbit1) (something which a person does usually or regularly: the habit of going for a walk before bed; an irritating habit of interrupting.) (sed)vane, tilbøyelighet2) (a tendency to do the same things that one has always done: I did it out of habit.) (sed)vane3) (clothes: a monk's habit.) habitt, ordensdrakt•- habitual- habitually
- from force of habit
- get someone into
- get into
- out of the habit ofdrakt--------vaneIsubst. \/ˈhæbɪt\/1) vane, tilbøyelighet, tendens, sedvane2) ( botanikk eller zoologi) (karakteristisk) voksemåte3) ordensdrakt, munkedrakt, nonnedrakt4) ( gammeldags) (kles)drakt, habitt5) ( hverdagslig) misbruk (av narkotika), rusmiddelavhengighet6) (gammeldags, også habit of body) kroppsbygning, konstitusjon, habitusbe in the habit of ha for vane å, pleieby habit av gammel vane, vanemessigcreature of habit vanemenneske, vanedyran entrenched habit en inngrodd vanefall into a habit eller get into a habit få noe for vane, legge seg til en vaneforce of habit se ➢ force, 1from (sheer) force of habit av gammel vaneget out of the habit of eller break oneself of the habit of venne seg av med å, sluttematter of habit vanesakIIverb \/ˈhæbɪt\/1) (i)kle seg2) ( gammeldags) bebo -
2 hybrid
bastardIsubst. \/ˈhaɪbrɪd\/1) ( botanikk eller zoologi) hybrid, bastard, krysning, bastardart, bastarddyr2) ( språkvitenskap) hybridord3) ( ofte nedsettende) forklaring: person med blandet etnisk eller kulturell bakgrunn4) ( overført) hybrid, blanding, mellomting, sammensmelting5) ( om telekommunikasjon) gaffelIIadj. \/ˈhaɪbrɪd\/hybrid, bastard-, blandings- -
3 involution
subst. \/ˌɪnvəˈluːʃ(ə)n\/, \/ˌɪnvəˈljuːʃ(ə)n\/1) ( også overført) innvikling2) forvikling, innviklethet, besværlighet, ugreie3) ( botanikk eller zoologi) innrulling4) ( fysiologi eller medisin) tilbakedanning, involusjon5) ( biologi) degenerasjon6) ( matematikk) potensieringinvolutions ( overført) innviklet mønster, innviklede turer (i dans) -
4 pith
piƟ1) (the white substance between the peel of an orange, lemon etc and the fruit itself.) det hvite under (appelsin)skallet2) (the soft substance in the centre of the stems of plants.) marg3) (the most important part of anything: the pith of the argument.) kjerne, det vesentligeessens--------kjerne--------margsubst. \/pɪθ\/1) ( botanikk eller zoologi) marg2) forklaring: det hvite i sitrusfrukter3) ( gammeldags) ryggmarg4) ( overført) kjerne5) vigør, energi, livthe pith of eller the pith and marrow of kjernen i, det vesentlige i, det viktigste i -
5 villose
adj. \/ˈvɪləʊs\/ eller villous( botanikk eller zoologi) lodden -
6 bifid
adj. \/ˈbʌfɪd\/( botanikk eller zoologi) kløyvd, delt, splittet, forgrenet -
7 perfect
1. 'pə:fikt adjective1) (without fault or flaw; excellent: a perfect day for a holiday; a perfect rose.) perfekt, fullkommen2) (exact: a perfect copy.) nøyaktig, perfekt3) (very great; complete: a perfect stranger.) fullstendig2. pə'fekt verb(to make perfect: He went to France to perfect his French.) perfeksjonere- perfectionist
- perfectlyfullkommen--------klar--------perfekt--------renIsubst. \/ˈpɜːfekt\/( grammatikk) perfektumthe past perfect pluskvamperfektumthe (present) perfect perfektumIIverb \/pəˈfekt\/1) perfeksjonere, gjøre fullkommen2) forbedre, forfine, finslipe, fullendeperfect oneself in perfeksjonere seg iperfect one's skill dyktiggjøre seg, trene opp evnene sineIIIadj. \/ˈpɜːfekt\/1) perfekt, fullkommen, fullendt2) fullstendig, full, ren3) ( bare foranstilt) fullkommen, fullstendig, riktig, virkelig• you can't go with him, he's a perfect strangerdu kan ikke gå med ham, han er en fullstendig fremmed4) ( hverdagslig) nydelig, perfekt, fantastisk, veldig fin5) ( grammatikk) perfektum6) ( spesielt botanikk eller zoologi) fullt utvikletperfect combustion fullstendig forbrenningperfect interval ( musikk) rent intervallperfect participle perfektum partisippthe perfect tense perfektumthe perfect tenses tempus for fullbyrdet handlingpractice makes perfect øvelse gjør mester -
8 unequal
(not equal in quantity, quality etc: They got unequal shares of / an unequal share in the money.) ulik, ujevnulikadj. \/ˌʌnˈiːkw(ə)l\/1) ulik i verdi, ulik i størrelse, ikke likeverdig2) ujevn, urettferdig3) ( musikk) ulikesvevende4) ( botanikk eller zoologi) asymetriskbe unequal to ikke tilsvarebe unequal to the task ikke være oppgaven voksenunequal voices blandede stemmer, blandet kor -
9 tubercle
subst. \/ˈtjuːbəkl\/1) ( anatomi eller zoologi) knute, utvekst, tuberkel2) ( botanikk) (rot)knoll3) ( botanikk) vortelignende dannelse4) ( medisin) tuberkel -
10 flag
I flæɡ noun(a piece of cloth with a particular design representing a country, party, association etc: the French flag.) flagg- flag down II flæɡ past tense, past participle - flagged; verb(to become tired or weak: Halfway through the race he began to flag.) bli slapp, begynne å henge, gå trettflaggIsubst. \/flæɡ\/1) flagg, fane2) ( sjøfart) admiralsflagg3) ledigskilt (på drosje)4) ( i avis) hode (med opplysninger om redaksjonen)5) ( musikk) fane6) ( EDB) flagg7) (sjøfart, militærvesen) flaggskipbreak a flag ( sjøfart) brekke ut et flaggdip the flagg hilse med flaggetdrop the flag ( sport) senke flagget, gi startsignalflag of convenience ( sjøfart) bekvemmelighetsflagg(swallow-tailed) flag with a tongue flagg med splitt og tungefly a flag eller carry a flag føre et flaggfly the flag at half mast flagge på halv stangkeep the flag flying ( overført) holde fanen høyt hevet, ikke gi opplower one's flag eller strike one's flag eller lower the flag eller strike the flag ( også overført) stryke flaggetput out flags flaggerun up the flag heise flaggetshow the flag ( om fartøy) være på offisielt besøk (i utenlandsk havn) ( hverdagslig) gjøre sitt nærvær kjent, markere seg, vise segsplit flag splittflaggstrike the flag eller strike one's flag eller strike one's colours stryke flagg ( overført) kapitulerewith all (the) flags flying ( overført) med flagget til topps, for full musikkIIsubst. \/flæɡ\/1) helle, gulvflis, fortaushelle2) sandsten (lagvis)flags flislagt område, hellelagt områdeIIIsubst. \/flæɡ\/1) forklaring: en av flere plantearter i sverdliljefamilien, Iridaceae2) ( botanikk) forklaring: langt og spisst blad eller strå3) ( botanikk) vissent blad på frisk plante, død gren på friskt treyellow flag ( plantearten Iris pseudacorus)sverdliljeIVsubst. \/flæɡ\/ ( zoologi)1) svingfjær (hos fugl)2) fjærkledning (på fugleben)3) fane (hale på hund)4) hale (på hjort)Vverb \/flæɡ\/1) heise flagg på, pynte med flagg2) merke (opp) med flagg3) signalisere med flagg, sende flaggsignalflag (down) stanse ved å vifte med flagg, praieflag (out) merke med flaggde offentlige bygningene flagget \/ det ble flagget på de offentlige bygningeneVIverb \/flæɡ\/flislegge, helleleggeVIIverb \/flæɡ\/1) (om seil, vinger e.l.) bli slapp, begynne å henge, henge slapt ned2) ( om planter) visne, henge3) forta seg, tape seg, avta, svekkes, sakke akterut, begynne å gå tregtflagging courage se ➢ courageflagging interest se ➢ interest, 1 -
11 range
rein‹ 1. noun1) (a selection or variety: a wide range of books for sale; He has a very wide range of interests.) utvalg; område2) (the distance over which an object can be sent or thrown, sound can be heard etc: What is the range of this missile?; We are within range of / beyond the range of / out of range of their guns.) skudd-/rekkevidde, aksjonsradius3) (the amount between certain limits: I'm hoping for a salary within the range $30,000 to $34,000; the range of a person's voice between his highest and lowest notes.) område4) (a row or series: a mountain range.) rekke, kjede5) (in the United States, land, usually without fences, on which cattle etc can graze.) uinngjerdet beiteland6) (a place where a person can practise shooting etc; a rifle-range.) skytefelt7) (a large kitchen stove with a flat top.) komfyr2. verb1) (to put in a row or rows: The two armies were ranged on opposite sides of the valley.) stille opp på rekke2) (to vary between certain limits: Weather conditions here range between bad and dreadful / from bad to dreadful.) veksle/variere/ligge mellom3) (to go, move, extend etc: His talk ranged over a number of topics.) bevege seg; spenne over•- rangerkomfyr--------rekkeviddeIsubst. \/reɪn(d)ʒ\/1) rad, rekke, serie, kjede2) ( gammeldags) retning, linje3) ( militærvesen) skytefelt, skytebane, prøvefelt4) skuddhold, skuddvidde, skyteavstand5) rekkevidde, spennvidde, (aksjons)radius, område, utstrekning, omfang6) ( om stemme) omfang, register7) ( fotografi eller radar) avstand, distanse8) spillerom, råderom9) klasse, kategori, skala, spekter, utvalg11) (zoologi, botanikk) utbredelse(sområde)12) (amer.) stort beite(land), jaktområde, åpent landområde, streifområde13) (amer.) utflukt, (streif)tur, vandring14) komfyrat a range of fra en avstand på, med en avstand påat long range på langt holdat short\/close range på nært holdin (a) range with på linje medout of\/beyond range utenfor skuddholdoutside one's range utenfor ens område, utenfor ens gebetrange of prices eller price range prisklasse, prisskala, prisintervall, priskategoriwithin range of (something) innen rekkevidde av noeIIverb \/reɪn(d)ʒ\/1) stille på rekke, stille opp2) oppstille systematisk, klassifisere, rangere, (inn)ordne3) ta parti, slutte opp om4) ( også overført) streife omkring5) (amer.) sette på beite6) ( om teleskop e.l.) innstille, rette inn7) ( om pistol) skyte (seg) inn8) strekke seg, dekke (også overført)9) ha sin plass, ligge10) (zoologi, botanikk) være utbredt, ha utbredelse, forekomme11) variere (innen visse grenser)12) nå, ha en rekkevidde avrange along a coast ( sjøfart) seile langs en kystrange alongside ( sjøfart) legge seg kloss inntilrange oneself alongside ( overført) gjøre felles sak med, stille seg på linje medrange oneself behind somebody slutte opp om noenrange one's glance over la blikket fare over -
12 vernacular
və'nækjulə 1. adjective(colloquial or informally conversational: vernacular speech/language.) folkelig, lokal-, omgangs-2. noun(the common informal language of a country etc as opposed to its formal or literary language: They spoke to each other in the vernacular of the region.) folkemål, dialekt, muntlig språkdialektIsubst. \/vəˈnækjʊlə\/1) morsmål2) forklaring: folkelig ord eller uttrykk3) distriktets eget språk, dagligtale, folkemål, dialekt, målføre4) fagspråk, fagsjargong5) (botanikk, zoologi) hjemlig plante- eller dyrenavnin the vernacular på folkemålet, i enkle vendingerthe vernacular of the stage teaterspråk(et)IIadj. \/vəˈnækjʊlə\/1) folkelig, folke-, hjemlig2) lokal(preget), stedligvernacular name (botanikk, zoologi) hjemlig navn -
13 aquatic
-
14 berry
'beriplural - berries; noun(a kind of small (often juicy) fruit: holly berry; ripe strawberries; Those berries are poisonous.) bærbærIsubst. \/ˈberɪ\/1) bær2) ( botanikk) tørket kjerne eller frø3) ( zoologi) egg av hummer4) ( zoologi) knopp på knoppsvanens nebba lobster in berry en hummerhunn med eggIIverb \/ˈberɪ\/1) (botanikk, om busk e.l.) sette bær2) plukke bærgo berrying plukke bær, dra på bærtur -
15 home
həum 1. noun1) (the house, town, country etc where a person etc usually lives: I work in London but my home is in Bournemouth; When I retire, I'll make my home in Bournemouth; Africa is the home of the lion; We'll have to find a home for the kitten.) hjem(sted), bosted2) (the place from which a person, thing etc comes originally: America is the home of jazz.) hjemsted3) (a place where children without parents, old people, people who are ill etc live and are looked after: an old folk's home; a nursing home.) (barne)hjem, institusjon4) (a place where people stay while they are working: a nurses' home.) internat, -hjem5) (a house: Crumpy Construction build fine homes for fine people; He invited me round to his home.) hus, hjem, bolig2. adjective1) (of a person's home or family: home comforts.) hjem-, hjemme-2) (of the country etc where a person lives: home produce.) hjemlig, innenlandsk3) ((in football) playing or played on a team's own ground: the home team; a home game.) hjemmekamp/-lag3. adverb1) (to a person's home: I'm going home now; Hallo - I'm home!) hjem, hjemme2) (completely; to the place, position etc a thing is intended to be: He drove the nail home; Few of his punches went home; These photographs of the war brought home to me the suffering of the soldiers.) helt inn, i bunnen•- homeless- homely
- homeliness
- homing
- home-coming
- home-grown
- homeland
- home-made
- home rule
- homesick
- homesickness
- homestead
- home truth
- homeward
- homewards
- homeward
- homework
- at home
- be/feel at home
- home in on
- leave home
- make oneself at home
- nothing to write home aboutfamilie--------heim--------hus--------slekt--------ættIsubst. \/həʊm\/1) hjem2) bosted, hjemsted3) hus, bolig4) hjemland, hjemby, hjembygd, hjemsted, hjemstavn, barndomshjem5) institusjon, hjem, pleiehjem6) ( zoologi) habitat, tilholdssted7) ( botanikk) vokseplass, voksested8) (sport, spill) mål9) ( sport) hjemmekampat home hjemme( overført) som hjemme, avslappet, komfortabelføle seg som hjemme, finne seg til rette• is the next match at home or away?er neste kamp hjemmekamp eller bortekamp? tilgjengelig, hjemme, forklaring: i stand eller villig til å ta imot noenbe at home in\/with (være) fortrolig med, føle seg hjemme i, (være) bevandret i, (være) vant medbe at home to somebody være villig til å ta imot noen, være tilgjengelig for noenaway from home hjemmefra, borteeast or west, home is best borte bra, men hjemme bestfrom home hjemmefrago to one's long\/last home gå til den evige\/siste hvileleave home reise hjemmefraleave for home reise hjem fra, flytte hjem framake one's home bosette seg, slå seg ned, skape seg et hjemmy home is my castle mitt hjem er min borgold people's home gamlehjemset out for home eller make for home begi seg på hjemveien, sette kursen hjemoverthere is no place like home borte bra, men hjemme bestIIverb \/həʊm\/1) ( om dyr) vende hjem, fly hjem2) sende hjem, bringe hjem3) skaffe hjem til, gi hjem til, huse4) bo, ha sitt hjem5) ( luftfart) forklaring: styre, dirigere eller begi seg mot målet ved hjelp av målsøkermekanisme (om fly, målsøkende raketter e.l.)home in on bevege seg mot (som styrt av en ekstern kraft), sikte seg inn motIIIadj. \/həʊm\/1) hjem-, hjemme-, hjemmets, hjemlig, som hører til hjemmethjemmedatamaskin, hjemme-PC2) lokal, fra stedet, fra egnen, som ligger i hjemtraktene, som ligger nær hjemmet3) ( sport) hjemme-4) innenlandsk, innenlands-, innenriks(-), hjemlig, hjemme-ting produsert innenlands, nasjonale produkter5) som angår en selvhome affairs innenrikspolitikk, innenrikssakerthe home country hjemlandetthe home front hjemmefrontenthe home industries hjemmeindustrienthe home market hjemmemarkedethome question samvittighetsspørsmålhome trade innenrikshandelhome truth grunnleggende, men ubehagelig sannhet om en selvIVadv. \/həʊm\/1) hjem• go home2) hjemover3) hjemme, hjemkommet, kommet hjem• is he home?• is he home yet?4) i mål, fremme, sikret, i havn5) ( også overført) helt inn, helt ned, helt fast, så langt det går, til bunns6) ( sjøfart) i ønsket posisjon, perfekt, optimalt7) ( sjøfart) i riktig stuet posisjon (om anker)8) ( sjøfart) mot fartøyet (om anker)bring something home to somebody overbevise noen om noe, få noen til å fatte noe, gjøre noe klart for noenlegge skylden for noe på noencarry the argument home fullføre resonnementet, fullføre tankegangencome home to somebody gå opp for noen for alvor slå tilbake på noendrive something home to somebody gjøre noe helt klart for noen, overbevise noen ettertrykkelig om noe, slå noe ettertrykkelig fast for noengo home gå hjem, dra hjem treffe, treffe blinkhit\/strike home ( overført) treffe blink, treffe hodet på spikeren, forårsake at noe ubehagelig begynner å gå opp for noen (om slag, rakett e.l.) treffe blink, treffe målbe home and dry ( britisk) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretbe home free (amer.) ha nådd sitt mål, være fremme ved målet, ha utrettet det man satte seg fore være i havn, være sikretit's nothing to write home about ( hverdagslig) det er ikke noe å rope hurra forpush one's inquiries home gå helt til bunns med sine undersøkelserput for home dra hjemoversee somebody home følge noen hjemthrust\/press\/push an attack home fullføre et angreptrack something home spore noe til dets opphav, fastslå opphavet til noeturn back home vende tilbake, vende hjemwin home nå sitt mål -
16 spike
1) (a hard, thin, pointed object (of wood, metal etc): The fence had long spikes on top.) pigg, spiss2) (a pointed piece of metal attached to the sole of a shoe etc to prevent slipping.) brodd•- spiked- spiky
- spikinessaks--------pigg--------spissIsubst. \/spaɪk\/1) ( av metall) pigg, spiss, tagg2) nagle, spiker, skinnespiker3) ( botanikk) aks4) ( hverdagslig) forklaring: høykirkelig eller doktrinær anglokatolikk5) ( zoologi) spiss (på hjortetakk)6) ( slang) nål, sprøytespiss7) ( medisin) spisspotensial8) ( zoologi) pir, ung makrell9) (EDB, telekommunikasjon) transient (kortvarig spenningspuls)spikes piggskoIIverb \/spaɪk\/1) forsyne med pigger, brodde2) spikre (fast), gjennombore (med en spiker), spidde3) ( om kanon) fornagle4) ( hverdagslig) sprite opp (drink)5) forgifte, tilsette svært skadelig stoff6) ( avisspråk) vrake7) (sport, volleyball) smashespike a rumour avlive et ryktespike somebody's guns ( overført) lamme noens handlekraft, sette en stopper for noens planer -
17 velum
subst. \/ˈviːləm\/, i flertall: \/ˈviːlə\/ ( latin)1) ( anatomi) velum, ganeseil, den bløte gane2) ( biologi eller anatomi) hinne3) (zoologi, på manet) randbrem4) ( zoologi) svømmeseil5) ( botanikk) svøp -
18 key
ki: 1. noun1) (an instrument or tool by which something (eg a lock or a nut) is turned: Have you the key for this door?) nøkkel2) (in musical instruments, one of the small parts pressed to sound the notes: piano keys.) tangent3) (in a typewriter, calculator etc, one of the parts which one presses to cause a letter etc to be printed, displayed etc.) tast, tangent4) (the scale in which a piece of music is set: What key are you singing in?; the key of F.) toneart5) (something that explains a mystery or gives an answer to a mystery, a code etc: the key to the whole problem.) nøkkel, fasit, kode6) (in a map etc, a table explaining the symbols etc used in it.) tegnforklaring, nøkkel2. adjective(most important: key industries; He is a key man in the firm.) nøkkel-, hoved-- keyboard- keyhole
- keyhole surgery
- keynote
- keyed upkilo--------nøkkel--------tastIsubst. \/kiː\/1) ( også overført) nøkkel• the key of\/to the doornøkkelen som passer til \/ hører til døren2) nøkkel, fasit, fasitbok, løsning, forklaring, tegnforklaring3) forklaring: bokstavelig oversettelse av en tekst4) forklaring: et sted som ved sin posisjon gir kontroll over et område5) ( teknikk) tapp, pinne, kile, splint, låsekil6) ( på tangentinstrument) tangent7) ( på blåseinstrument) klaff, ventil8) (på PC, skrivemaskin e.l.) tast9) ( elektronikk) nøkkel (f.eks. på telegraf)12) ( malerkunst) farge, tone19) (zoologi, botanikk) nøkkelall in the same key monotont, uttrykksløstget the key of the street bli kastet på gatengolden\/silver key bestikkelsehave the key of the street være hjemløsrelative keys ( musikk) parallelltonearterspeak in a high key snakke med høy stemme, snakke med lys stemmeIIsubst. \/kiː\/rev, lav øy, lav koralløyIIIverb \/kiː\/1) ( musikk) stemme2) utstyre med nøkkel3) stille, stille inn4) feste med splint, feste med kile5) ( murerfag) forklaring: å feste sluttstein til en bue6) ( malerkunst) forklaring: å male i en spesiell valør eller å endre fargetone i et malerikey in (f.eks. på PC) taste inn, skrive innIVadj. \/kiː\/nøkkel-, grunn-, viktigst, essensiell, av avgjørende betydning, sentralkey figure nøkkeltallkey man nøkkelpersonkey industry nøkkelindustri -
19 shank
ʃæŋk1) (the leg, especially the part between the knee and foot.) (skinne)bein2) (the long straight part of eg a nail or screw.) spikerskaft, skrueskaftIsubst. \/ʃæŋk\/1) ( anatomi) legg, skinnbein2) ( anatomi) bein3) ( zoologi) mellomfotbein (på fugl), skank (på hest)4) ( matlaging) skank5) skaft (på verktøy, pipe m.m)6) (høy) stett (på glass)7) ( sjøfart) legg (på anker)8) ( botanikk) stilk9) tang(e) (på kniv)10) hals, skaft, tang(e) (på bor)11) ( petroleumsfag) borkroneskaft12) innspenningstapp (på presstempel e.l.)13) kolbe (på symaskinnål)14) stilk (på harvtann)15) hals, stilk (på knapp)16) ( arkitektur) (søyle)skaft19) gelenk (på sko)the shank of the evening den siste delen av kvelden skumringenIIverb \/ʃæŋk\/1) visne2) ( golf) treffe med hælen av køllen -
20 spire
(a tall, pointed tower, especially one built on the roof of a church.) spir, kirketårnspirIsubst. \/ˈspaɪə\/1) ( arkitektur) spir, (kirke)tårn2) ( botanikk) spiss, topp3) spiss, tinde, topp4) ( zoologi) spir (i sneglehus)IIsubst. \/ˈspaɪə\/spiral, slyngeIIIverb \/ˈspaɪə\/1) rage\/sprette opp2) skyte opp (som et spir eller i spiral)3) ( botanikk) spire, gro
Перевод: с английского на норвежский
с норвежского на английский- С норвежского на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский
botanikk eller zoologi
Страницы